En link som kan trykkes på:

Grønn Hverdags 10 beste klimatips – Grønn Hverdag.

Noe å begynne med, bare prøve å gjøre det man får til først, det er jo egentlig litt viktig… Det fins også andre og dypere aspekter av dette med miljøvern, men et sted må man begynne. Med å gå f.eks. (Det siste var en kommentar til meg selv egentlig)

Ekstremglad.

Ihvertfall litt glad for å ha overvunnet sette-inn-bilder-i-bloggen trikset. Så nå kan jeg det også. Siden sist har jeg syklet på min “nye” sykkel fra 60-tallet en gang, og det har vært som en drøm… Siden jeg skjønte etter å ha ramla av sykkelen med dunder og brak, (tok 2 sek. før jeg satt på den igjen, mens jeg plystret meg en sang), at jeg må holde meg unna høye fortauskanter og krappe svinger, har det gått unna! Og jeg (tror jeg) er et vidunderlig skue, ja, jeg tar meg rett og slett ut, på doningen. Alle i verden forstår, for eksempel, at en sånn tung jevel, er det helt umulig å tråkke opp en bakke. Jepp, jepp.

Økologi, før og nå.

Min farmor kom fra gård. En helt alminnelig gård, ikke noen stor gård, men ikke liten heller. Det hvete og byggåkre, kuer og høns, og en gris eller to. De visste ikke hva Bellona, Greenpeace, eller natur og ungdom var – kanskje 4H, høyst. For å gjødsle åkeren brukte de det som var igjen av årets kornhøst, : halm og strå som ble kuttet opp i småbiter og blandet med hønsemøkk, og kumøkk. Alle skyller gikk seff i grisen, og annet enn grønnsåpe pluss noen såperester var det igrunnen ikke råd til å bruke, så kjemiske utslipp, var det fint lite av. Vekselbruk (dvs. å så noe annet enn korn et år  innimellom) Var helt vanlig for at ikke jorda skulle bli utarmet. Dette var ikke “økologi” Det kan vel heller kalles ressursbesparing – som i “økonomi”. Min farmor brukte disse prinsippene hele sitt liv – Hadde selvfølgelig kjøkkenhage – på alvor! Alt vi spiste av grønnsaker kom derfra, sommer som vinter. Vi plukka sopp og bær hver høst – på alvor! Ikke så gøy alltid, men bra bruk av naturressurser. (Ble en jævel til å plukke tyttebær, forøvrig…) Strikkegensere som ble for små, ble rekt opp og strikka nye sokker av. Poenget mitt er: Gjenbruk behøver ikke bare være en teoretisk tanke – Det å venne seg til et minimalt forbruk, er noe enhver i fattigere land og i fattigere tider har og hadde en alminnelig praksis på, som fremtidens verden har ekstremt bruk for. Og da snakker jeg ikke om minimalt (sult og nød) for de mange, og velstandsvelting for de få. Det gå an å dele vettu.

En grønn plan

Økomonsteret i meg sier: kjør hardt, mens latsabben sier alt det andre… Taktikken blir da den eneste mulige: faser! Så fase 1 er da å prøve å konsentrere seg om å vaske og tørke den første melkekartongen. Når det er gjort, går jo resten av kartongstappinga av seg selv. Husk at hvis den første kartongen er økomelk, så ser det mye stiligere ut på kjøkkenbenken! Fase 2 må skrives (eller blogges om som vi som blogger sier dah) imorgen – en føljetong dette her. G natt.